Den guddommelige miskunn

På 1930-tallet begynte den polske nonnen Faustyna Kowalska å motta syner og drømmer om Jesus Kristus, som oppfordret henne til å fordype seg i bønn til Hans guddommelige miskunn. Hun mottok også flere beskjeder, blant annet om å få laget et bilde av det hun så, og å sette av tid til i det minste et kort øyeblikks bønn og stillhet klokken tre, som ifølge Evangeliene skal være det tidspunkt Jesus døde på. Jesus selv understreker, ifølge søster Faustinas dagbok, at det var på dette tidspunkt Nåden ble gitt til menneskene, da vann og blod strømmet ut fra Hans hjerte. Dette gjengis også symbolsk i bildet, hvor en blå og en rød lysstråle stråler ut fra Jesu hjerte.

Andakten gir seg særlig utslag i nettopp de mange bildene av Den guddommelige miskunn, som er reproduksjoner av bildet søster Faustina fikk laget, og i Den guddommelige miskunns rosenkrans . Bønnen følger omtrent samme formel som en vanlig rosenkrans , men med andre bønner; på de små perlene er for eksempel Ave Maria er byttet ut med bønnen "for Hans smertefulle lidelses skyld, miskunn Deg over oss og over hele verden". Denne andaktsformen står spesielt sterkt i Polen, men på grunn av de mange polakker som har innvandret til Norge har den begynt å få et visst fotfeste også her. Pave Johannes Paul II , som selv var polsk, var dessuten en sterk tilhenger av andakten. Han bidro blant annet til dens anerkjennelse og utbredelse ved å kanonisere søster Faustina til helgen , og ved å innføre festen for Den guddommelige miskunn, som feires første søndag etter påske .

Blant løftene som knyttes til andakten for Den guddommelige miskunn, er at den som i sin dødstime ber Den guddommelige miskunns rosenkrans, eller ber den i en døendes nærvær, vil motta stor nåde.